Noen tanker.

I dag er min utfordring å skrive riktig på norsk og også å prøve å skrive om mange ulike temaer i bare en tekst. Jeg blir frustert og litt desperat også når jeg tenker på at jeg har vært på skolen 3 ganger uka i nesten ett år nå og jeg kan ikke huske alt som jeg har lært... Dårlig hukommelse. Uansett... Aldri gi opp!!! Ikke fall i grus! Vær optimist! Slik at alt er mulig.
Vel, vi kan komme i gang nå. Jeg kan snakke litt om mitt liv og personlighet. Før det første, er jeg en person som alltid er i godt humør. Noen sier at jeg har ganske mye galgenhumor. Jeg er optimist, selvstendig, energisk, vennlig, høflig og veldig, veldig sta,og det siste men ikke det minste... jeg er ikke redd for noe.
Jeg bodde i London og Irland før jeg kom til Norge, og jeg bodde alltid alene. De fleste av kvinnene ville bli redde av å bo alene i et ukjent land men jeg klart det. Det var noen av de beste dagene i mitt liv, så god følelse!!! Å føler seg selvstendig og fri...
Her i Norge  trives jeg også med livet. Jeg ble kjent med gode folk... Bedårende folk og dårlige folk også, men disse skal jeg ikke bry med dem eller snakke så mye.
Uka har begynt med mye latter og løye... I dag var det en varm dag sammenlignet med de siste dagene.... I dag sola skinte og det blåset ikke mye. Det er en god grunn til å være lykkelig, sant?
I denne uka må jeg prøve å gå på noen visninger og få alt i orden i leiligheten min.  Jeg må også sjekke med Stavanger Svømmeklubb om jeg kan bli med på et svømmekurs.
Hei dere... har dere noen gang hørt dette uttrykket: Når katten er borte, danser musene på bordet? Sønnen min er veldig glad i å åpne kjøleskapdøra, hele tida!!!! Bare for å se!!! hehe, så i går fikk jeg en ting som jeg kan låse kjøleskapet med.  Gutten min ble så irritert fordi han ikke kan åpen døra når han vil, heldigvis, kom jeg i grevens tid, akkurat før han prøvde å ødelegge den ting og kjøleskapet. Barna er veldige vanskelige av og til. Han setter alltid fingrene sine på alle tingene ,hehe.

Sett inn riktig ord i riktig form

A - Det var en del utlandske håndverkere som jobbet i Norge på 1600 - tallet.
Det kom noen utlendinger hit for å jobbe. Til og med kongen var utenlandsk, og han hentet mange av sine folk fra utlandet.
Det var mange utenlandske administratorer her i landet.

B - Han flyktet fra vold og krig i hjemlandet. Han var på flukt i et halvt år, og i denne perioden ble han kjent med mange andre flyktinger. De hadde flyktet fra sine hjemsteder av ulike grunner, men alle håpet at flukten snart skulle være over. Noen av flyktiningene var syke og trengte medisinsk behandling.

Brasiliansk søndag

Hallo kjære lesere, i dag har vi tilbudt en lunsj, en brasiliansk lunsj til våre kjære vennine Janne, hun er en av de beste nordmenn som jeg ble kjent med,hittil. 

Vi møtet kl 14 i dag hos Bel. 

Entreen var servert kl 14:30, Bel laget " coxinha " ( små boller med kylling ), det var deilig. Hovedretten vi laget heter " feijoada " , noe som en gryte, med svarte bønner og svin og kjøtt. 

Den er en veldig spesiel retten i den typiske brasilianske retten. Mange folk er glade i feijoada ( Den retten begynt å bli lagd av slavere, fordi ingrediensene er ganske billig, og gode ). 

Mi venninne var så fornøyd, hun spiste så mye og det samme med mannen sin. Nå hun har lyst til å reise til Brasil. Hun er Ganske ivrig til å utforske nye smaker. Til dessert lagd vi noe som heter " Pave ", pasjonfrukt pave, oversatt betyr : for å se ( men hun fikk løv å spise også ) hehehe. Jeg fikk en ekstra kilo etter lunsjen... 

Men vet du hva??? En kilo er bare en kilo, men den viktigste er å ha det gøy, og å se en smil på Janne ansikten sin. 

Respect, kjærlighet er viktige ord i våre livet. Jeg er fornøyd når en venn min er fornøyd. 

Søndagen var helt perfekt, god mat, gode venner, kos, gode latter. 

Man kan trives livet, men det kommer an på av man. 

Folk er så opptatt med teknologi... Av og til vi glem at livet er mye mer enn en datamaskin eller mobil, vi må bruke tid på folk, å prøve å bli kjent med nye folk...og gjøre dem å føle seg spesiele. 

Jeg tok ikke så mange bilder fordi jeg var litt opptatt med å nyte livet, men, vennen min sendt det nederste til meg : 

Gode folk, god mat....

Og..... Vi snakket mye på norsk!!!!

Den er en pluss for meg.

Helt konge helgen. 

Mange klem. 

Helsetninger og leddsetninger

Helsetninger, leddsetninger og adverb 

 

1.    Hovedforskjellene på helsetninger og leddsetninger

a)    En helsetning kan stå alene.

b)   En leddsetning kan ikke stå alene.

 

2.    Ulike typer helsetninger

Helsetninger må minimum bestå av verb og subjekt: Rita spiser.

 Eksempler på ulike typer:

a)    Rita spiser. (Fortellende helsetning med subjekt og verbal)

b)   Nå spiser Rita. (Fortellende helsetning med adverb, verbal og subjekt)

c)   Spiser Rita? / Hva spiser Rita?(Spørrende helsetning)

d) Hva spiser Rita? (Spørrende helsetning)

    

Verbet er alltid på plass 2 i helsetninger (unntatt i spørsmål som Kommer du?). De vanligste feilene som blir gjort, er:

a)    Feil: I går han kom ikke.(Fortellende helsetning)

b)   Riktig: I går kom han ikke.

c)   Feil: Nå jeg forstår ingenting.(Fortellende helsetning)

d)   Riktig: Nå forstår jeg ingenting.

e)    Feil: Hvorfor han skal ikke komme? (Spørrende helsetning)

f)    Riktig: Hvorfor skal han ikke komme?

 

Helsetningen er fleksibel, og ordstillingen kan/må variere (men likevel innenfor faste regler). Når vi sier at helsetningen er fleksibel, mener vi at verbet står fast på plass 2 (hvis det ikke er spørsmål med verbet på plass 1), men andre ordklasser (adverbial og subjekt) kan/må bytte plass.

 

3.    Leddsetninger

Det er bare én ordstillingsrekkefølge for leddsetninger i norsk. Ordstillingen i leddsetningen er altså ikke fleksibel. Den faste ordstillingsplasseringen har denne rekkefølgen:

1. plass: subjunksjoner, f.eks. at, hvis, når (se «Ord som innleder leddsetninger» i avsnittet «Setningsbinding»)

2. plass: subjekt, f.eks. han, det

3. plass: setningsadverbial, f.eks. ikke(se detaljert oversikt under «Setningsbinding»)

4. plass: verb, f.eks. kommer / skal komme: at han ikke kommer / at han ikke skal komme

 

Vær oppmerksom på at setningsadverbialet kommer mellomhjelpeverbet og hovedverbet, hvis det er to verb i setningen.

 

En leddsetning kan stå både foran og bak:

a)    Han vil ikke gå ut fordi det ikke er sol.

b)   Fordi det ikke er sol, vil han ikke gå ut.

 

Merk altså: Leddsetningen kan stå både foran og bak, og ordstillingen forandrer seg ikke i leddsetningen. Men ordstillingen i helsetningen forandrer seg: Han vil ikke gå ut…. (når leddsetningen står sist), men: …vil han ikke gå ut (når leddsetningen kommer først.) Når leddsetningen kommer først, må man altså bytte plassen til verbet. Det er dette som kalles inversjon, og det innebærer at verbet står på plass 2. (Leddsetningen utgjør plass 1 (selv om det er flere ord): Fordi det ikke er sol, … og verbet vil kommer på plass 2.)

En vanlig feil kan være:

a)    Feil: Fordi det er ikke sol, han vil ikke gå ut.

b)   Riktig: Fordi det ikke er sol, vil han ikke gå ut.

 

4.    Setningsadverbialenes plassering i helsetninger

Setningsadverbial er ord som ikke, alltid, aldri… (se liste i grammatikkoversikten). Det mange studenter kan synes er vanskelig, er å plassere setningsadverbialene på riktig sted i setningen. Det er klare regler for hvor setningsadverbialene skal plasseres:

 

I helsetning med subjektet først og så verb

a)    Han spiser ikke.(Setningsadverbialet kommer etter verbet.)

b)   Han skal ikke spise. (Hvis vi har to verb, kommer setningsadverbialet mellom de to verbene.)

 

I helsetning med adverb først (= inversjon)

a)    Nå spiser han ikke. / Nå skal han ikke spise. (Her ligger fokuset på ikke.)

b)   Nå spiser ikke han. / Nå skal ikke han spise. (Her ligger fokuset på han.)

 

Setningsadverbialet ikke kommer etter verbet i helsetninger, men plasseringen av subjektet og setningsadverbialet kan altså være litt fleksibel, ettersom hva man vektlegger.

1.    Liste over ord som kan innlede både helsetninger og leddsetninger (før, da, siden, så)

 

Noen ord kan nemlig innlede bådeleddsetninger og helsetninger, og disse ordene må man være spesielt oppmerksom på. Disse ordene er: før, da, siden, så.

 

Før i helsetning (som tidsadverb, i betydningen tidligere):

a)    Før var det annerledes.

b)   Før visste han ikke hva han ville. Det vet han nå.  

c)   Før trodde han at alt i verden var godt og trygt.

 

Før + ett eller flere ord til i en helsetning (i betydningen tidligere enn)

a)    Før påske dro han til Kypros.

b)   Før klokka åtte må han være klar til å gå på skolen.

c)   Før juleklokkene ringer, må alle være pyntet.

 

Da i helsetning (som tidsadverb, med fokus på fortid)

a)    Da var Norge i union med Danmark (= på den tiden, for lenge siden).

b)   Da var det vanskelige forhold for kvinnene (= på den tiden).

 

Da i leddsetning (som konjunksjon, i betydningen ettersom)

a)    Da ingen protesterte, ble forslaget akseptert. (Da betyr her det samme som ettersom, fordi.)

b)   Da han ikke ville studere, måtte foreldrene godta at han tok seg jobb. (Da betyr også her det samme som ettersom, fordi.)

 

Da i leddsetning (om tid, men ikke med fokus på fortid, mer i betydningen den dagen)

a)    Da morgenen kom, stoppet det å regne (= den dagen, den morgenen).

b)   Da jeg landet på flyplassen i Oslo, forstod jeg hvorfor alle hadde sagt at jeg måtte ta med varme klær (= den dagen).

 

Siden i helsetning (som adverb, i betydningen etterpå, senere, etter den tid)

a)    Siden har jeg ikke prøvd (= etterpå).

b)   Siden gikk vi på kino (= etterpå).

c)   Siden spiste vi opp all maten, etter at den var blitt kald (= etterpå).

 

Siden i leddsetning (som tidskonjunksjon, i betydningen i tiden etter at)

a)    Siden han ble gift, har ingen sett ham.

b)   Du har vokst siden jeg så deg sist.

 

Siden i leddsetning (som årsakskonjunksjon, i betydningen fordi, ettersom)

a)    Siden det var så godt vær, spiste vi ute.

b)   Han kan ikke betale siden han ikke har så god råd.

 

Så i helsetning, som binder sammen to helsetninger (= så på plass 0, følge/konsekvens)

a)    De spilte piano, så jeg fikk ikke sove.

b)   Bilen var ikke i orden, så jeg kunne ikke komme.

c)   Hun hadde lagt papirene sine i en haug på skrivebordet, så det var ikke lett å finne dem.

 

Så etter leddsetning (ikke obligatorisk med så = følge/konsekvens)

d)   Hvis lyset er tent, (så) får jeg ikke sove.

e)    Hvis det er isbjørner der, (så) vil jeg ikke komme.

f)    Hvis kvinner får mer makt, (så) blir menn kanskje ikke så nødvendige.

g)   Hvis det er slik likestillingen må være for å være rettferdig, (så) føler jeg at det ikke er riktig.

 

Så i leddsetning (i betydningen slik at, intensjon, hensikt)

a)    Hun tente på peisen så det skulle bli varmere.

b)   Hun lukket døren så jeg ikke skulle se henne.

c)   Han lånte meg jakka sin så jeg ikke skulle fryse.

d)   Vi må kjøpe billetter så vi kan reise.

 

Så i helsetning som adverb (i betydningen deretter/etterpå)

a)    Hun lukket døren godt. Så tente hun lyset i huset.

b)   Først tok hun fram nøkkelen, (og) så låste hun opp døren.

c)   Først sparte vi penger, (og) så kjøpte vi billetter.

Til og for

TIL bruker vi foran den som mottar ( receives ) noe:

Hva sa du til henne? De ga blomster til læreren

FOR forteller hvem noe gjelder for, er aktuelt for:

Preposisjoner er vanskelig for utlendinger. 

Uttalen er lett for meg. 

Subjunksjoner

At, om, som

Subjunksjoner i adverbiale leddsetninger: 

Mange subjunksjoner innleder leddsetninger som fungerer som adverbial i setningen. Subjunksjonene er avhengig av om leddsetningen gir uttrykk for tidsforhold, årsaksforhold....

TID: da, når, etter, at, før, inntil, idet, så lenge, straks, siden, til, mens

ÅRSAK: fordi, siden, ettersom, på grunn av at, i og med at

HENSIKT: for at, slik at, så

FØLGE: slik at, så - at

MOTSETNING: selv om, til tross for at, enda, skjønt

BETINGELSE: hvis, dersom, om, med mindre, bare, uten at

SAMMENLIKNING: enn, som, som om, så- som, jo-desto, jo-jo, dess-dess

Adverbs list

Tidsadverb:

Da, nå, alltid, aldri, sjelden, ofte, igjen, lenge, foreløpig, fremdeles, ennå, sent, tidlig, tidsnok, snart

Måtesadverb:

Bra, sånn, slik, annerledes, ille, fort, pent, stygt, høyt, lavt, tydelig, raskt

Stedsadverb:

Her, tilbake, sørover, utenfor, oppe, inne, nede, borte, der, her, framme....

Modale adverb:

Silkert, antakelig, formodentlig, nok, kanskje, muligens, visst, vel, neppe, sikkert ikke, desverre, heldigvis, forhåpentlig, heller, gjerne, jo, da, vel

Spørrende adverb:

Når, hvorfor, hvordan, hvor

Nektende adverb:

Ikke, neppe, aldri

Gradsadverb:

Mye, litt, lite, enda, veldig, svært, ganske, nokså, altfor, helt, altså, aller

Framhevende adverb:

Helt, presis, bare, akkurat, også, nettopp

Sammenbindende adverb:

Først, så, etterpå, senere, siden, dernest, deretter, dessuten, derfor, likevel, også, nemlig, ellers, imidlertid