Helsetninger og leddsetninger

Helsetninger, leddsetninger og adverb 

 

1.    Hovedforskjellene på helsetninger og leddsetninger

a)    En helsetning kan stå alene.

b)   En leddsetning kan ikke stå alene.

 

2.    Ulike typer helsetninger

Helsetninger må minimum bestå av verb og subjekt: Rita spiser.

 Eksempler på ulike typer:

a)    Rita spiser. (Fortellende helsetning med subjekt og verbal)

b)   Nå spiser Rita. (Fortellende helsetning med adverb, verbal og subjekt)

c)   Spiser Rita? / Hva spiser Rita?(Spørrende helsetning)

d) Hva spiser Rita? (Spørrende helsetning)

    

Verbet er alltid på plass 2 i helsetninger (unntatt i spørsmål som Kommer du?). De vanligste feilene som blir gjort, er:

a)    Feil: I går han kom ikke.(Fortellende helsetning)

b)   Riktig: I går kom han ikke.

c)   Feil: Nå jeg forstår ingenting.(Fortellende helsetning)

d)   Riktig: Nå forstår jeg ingenting.

e)    Feil: Hvorfor han skal ikke komme? (Spørrende helsetning)

f)    Riktig: Hvorfor skal han ikke komme?

 

Helsetningen er fleksibel, og ordstillingen kan/må variere (men likevel innenfor faste regler). Når vi sier at helsetningen er fleksibel, mener vi at verbet står fast på plass 2 (hvis det ikke er spørsmål med verbet på plass 1), men andre ordklasser (adverbial og subjekt) kan/må bytte plass.

 

3.    Leddsetninger

Det er bare én ordstillingsrekkefølge for leddsetninger i norsk. Ordstillingen i leddsetningen er altså ikke fleksibel. Den faste ordstillingsplasseringen har denne rekkefølgen:

1. plass: subjunksjoner, f.eks. at, hvis, når (se «Ord som innleder leddsetninger» i avsnittet «Setningsbinding»)

2. plass: subjekt, f.eks. han, det

3. plass: setningsadverbial, f.eks. ikke(se detaljert oversikt under «Setningsbinding»)

4. plass: verb, f.eks. kommer / skal komme: at han ikke kommer / at han ikke skal komme

 

Vær oppmerksom på at setningsadverbialet kommer mellomhjelpeverbet og hovedverbet, hvis det er to verb i setningen.

 

En leddsetning kan stå både foran og bak:

a)    Han vil ikke gå ut fordi det ikke er sol.

b)   Fordi det ikke er sol, vil han ikke gå ut.

 

Merk altså: Leddsetningen kan stå både foran og bak, og ordstillingen forandrer seg ikke i leddsetningen. Men ordstillingen i helsetningen forandrer seg: Han vil ikke gå ut…. (når leddsetningen står sist), men: …vil han ikke gå ut (når leddsetningen kommer først.) Når leddsetningen kommer først, må man altså bytte plassen til verbet. Det er dette som kalles inversjon, og det innebærer at verbet står på plass 2. (Leddsetningen utgjør plass 1 (selv om det er flere ord): Fordi det ikke er sol, … og verbet vil kommer på plass 2.)

En vanlig feil kan være:

a)    Feil: Fordi det er ikke sol, han vil ikke gå ut.

b)   Riktig: Fordi det ikke er sol, vil han ikke gå ut.

 

4.    Setningsadverbialenes plassering i helsetninger

Setningsadverbial er ord som ikke, alltid, aldri… (se liste i grammatikkoversikten). Det mange studenter kan synes er vanskelig, er å plassere setningsadverbialene på riktig sted i setningen. Det er klare regler for hvor setningsadverbialene skal plasseres:

 

I helsetning med subjektet først og så verb

a)    Han spiser ikke.(Setningsadverbialet kommer etter verbet.)

b)   Han skal ikke spise. (Hvis vi har to verb, kommer setningsadverbialet mellom de to verbene.)

 

I helsetning med adverb først (= inversjon)

a)    Nå spiser han ikke. / Nå skal han ikke spise. (Her ligger fokuset på ikke.)

b)   Nå spiser ikke han. / Nå skal ikke han spise. (Her ligger fokuset på han.)

 

Setningsadverbialet ikke kommer etter verbet i helsetninger, men plasseringen av subjektet og setningsadverbialet kan altså være litt fleksibel, ettersom hva man vektlegger.

1.    Liste over ord som kan innlede både helsetninger og leddsetninger (før, da, siden, så)

 

Noen ord kan nemlig innlede bådeleddsetninger og helsetninger, og disse ordene må man være spesielt oppmerksom på. Disse ordene er: før, da, siden, så.

 

Før i helsetning (som tidsadverb, i betydningen tidligere):

a)    Før var det annerledes.

b)   Før visste han ikke hva han ville. Det vet han nå.  

c)   Før trodde han at alt i verden var godt og trygt.

 

Før + ett eller flere ord til i en helsetning (i betydningen tidligere enn)

a)    Før påske dro han til Kypros.

b)   Før klokka åtte må han være klar til å gå på skolen.

c)   Før juleklokkene ringer, må alle være pyntet.

 

Da i helsetning (som tidsadverb, med fokus på fortid)

a)    Da var Norge i union med Danmark (= på den tiden, for lenge siden).

b)   Da var det vanskelige forhold for kvinnene (= på den tiden).

 

Da i leddsetning (som konjunksjon, i betydningen ettersom)

a)    Da ingen protesterte, ble forslaget akseptert. (Da betyr her det samme som ettersom, fordi.)

b)   Da han ikke ville studere, måtte foreldrene godta at han tok seg jobb. (Da betyr også her det samme som ettersom, fordi.)

 

Da i leddsetning (om tid, men ikke med fokus på fortid, mer i betydningen den dagen)

a)    Da morgenen kom, stoppet det å regne (= den dagen, den morgenen).

b)   Da jeg landet på flyplassen i Oslo, forstod jeg hvorfor alle hadde sagt at jeg måtte ta med varme klær (= den dagen).

 

Siden i helsetning (som adverb, i betydningen etterpå, senere, etter den tid)

a)    Siden har jeg ikke prøvd (= etterpå).

b)   Siden gikk vi på kino (= etterpå).

c)   Siden spiste vi opp all maten, etter at den var blitt kald (= etterpå).

 

Siden i leddsetning (som tidskonjunksjon, i betydningen i tiden etter at)

a)    Siden han ble gift, har ingen sett ham.

b)   Du har vokst siden jeg så deg sist.

 

Siden i leddsetning (som årsakskonjunksjon, i betydningen fordi, ettersom)

a)    Siden det var så godt vær, spiste vi ute.

b)   Han kan ikke betale siden han ikke har så god råd.

 

Så i helsetning, som binder sammen to helsetninger (= så på plass 0, følge/konsekvens)

a)    De spilte piano, så jeg fikk ikke sove.

b)   Bilen var ikke i orden, så jeg kunne ikke komme.

c)   Hun hadde lagt papirene sine i en haug på skrivebordet, så det var ikke lett å finne dem.

 

Så etter leddsetning (ikke obligatorisk med så = følge/konsekvens)

d)   Hvis lyset er tent, (så) får jeg ikke sove.

e)    Hvis det er isbjørner der, (så) vil jeg ikke komme.

f)    Hvis kvinner får mer makt, (så) blir menn kanskje ikke så nødvendige.

g)   Hvis det er slik likestillingen må være for å være rettferdig, (så) føler jeg at det ikke er riktig.

 

Så i leddsetning (i betydningen slik at, intensjon, hensikt)

a)    Hun tente på peisen så det skulle bli varmere.

b)   Hun lukket døren så jeg ikke skulle se henne.

c)   Han lånte meg jakka sin så jeg ikke skulle fryse.

d)   Vi må kjøpe billetter så vi kan reise.

 

Så i helsetning som adverb (i betydningen deretter/etterpå)

a)    Hun lukket døren godt. Så tente hun lyset i huset.

b)   Først tok hun fram nøkkelen, (og) så låste hun opp døren.

c)   Først sparte vi penger, (og) så kjøpte vi billetter.